Denne nettsiden inneholder de tre personkarakteristikkene i Aftenpostens morgenutgave i oktober 2002 - i fet skrift øverst på siden under vignetten "Sitat" (Galtung og Hernes) eller i tittel på artikkel (Løfsnes).
4/10-02:
«Du treng ikkje vera flink i alt. Då vert du akkurat som Johan Galtung!»
Filosofen Hans Skjervheim (1926-1999)
5/10-02:
«Ein kan nok seie mykje bra om Gudmund Hernes, men særleg generøs overfor kollegaer er han ikkje.»
Filosofen Jon Hellesnes i tidsskriftet Prosa
29/10-02:
Slik beskrev politiet overvåkede Knut Løfsnes * Hensynsløs * Sleip *
Feig
[Av] Thomas Spence
Ifølge Overvåkings-politiets arkiver var krigshelt og SF-politiker Knut
Løfsnes «sleip som en ål og tvers igjennom hensynsløs».
Privatliv
Det går frem av søknaden om utvidet oppreisning og erstatning til Innsynsutvalget fra Løfsnes-familien. Søknaden, som ble avslått 7. oktober, viser hvilke forestillinger Overvåkingspolitiet hadde om Norges mest overvåkede mann: «Allerede i guttedagene skal han ha vist en sykelig trang til å dominere og til selvherskelse. Han skal ha vært hensynsløs mot mindreårige kamerater.» Det beskrives videre at som de fleste med slike egenskaper, var han selv feig og lite motstandsdyktig når han møtte hard motstand, og at det samme er tilfelle nå i voksen alder.
Ærekrenkende
Han beskrives som en dreven fraksjonsmaker, sleip som en ål og tvers igjennom hensynsløs. Han skal forakte alle mennesker unntatt seg selv, og han skal være troendes til absolutt alt. Som ektemann skal han drive en form for åndelig terror overfor sin kone, men at hun likevel synes å beundre ham, skriver familien i søknaden, på bakgrunn av papirene fra POTs velfylte arkiv.
Det finnes mange slike analyser og karakteristikker i de 13 kiloene med papir som Løfsnes-familien fikk overlevert i desember i fjor. Familien finner personkarakteristikkene både ydmykende og ærekrenkende. Med bakgrunn i den langvarige, omfattende og ulovlige overvåkingen av Knut Løfsnes, som døde i 1996, søkte familien i mai om erstatning utover Innsynstvalgets mandat. I avslaget bekrefter utvalget at «Knut Ingolf Løfsnes har lidd alvorlig skade som følge av overvåkingspolitiets virksomhet».
Kritiserer
Videre at den ulovlige overvåkingen av Knut Løfsnes virket negativt inn på hans mulighet «til å drive politisk virksomhet, samt ivareta et privatliv». I henhold til mandatet finner utvalget likevel at de ikke kan komme familien lenger i møte. Løfsnes-familien føler at myndighetene burde strukket seg lengre, men er fornøyd med at utvalget bekrefter overgrepene.
- Vi er fornøyd med de konklusjonene de har trukket. De fastslår en del ting som har foregått, og det føles godt, sier datteren Marit Løfsnes (54). - Det er trist at de ikke kunne gå noe lenger fra statens side. Men det betyr ikke at familien tar nye rettslige skritt. Tiden er inne til å sette strek, sier hun.
Utvalget kritiserer selv farene ved sterkt nedsettende karakteristikker, som etter hvert får leve sitt eget liv i miljøet og i arkivhyllene. - Det er en farlig tendens i at slike karakteristikker som opprinnelig kommer fra en kilde, etter hvert som de blir gjentatt i nye skriv fra tjenestens side, kan bli «sannheter» som legges til grunn uten den kritiske vurdering som alltid må tilligge en kildes uttalelser, heter det.
FAKTARAMME
Knut Løfsnes (1918-96)
* Utdannet jurist, sentral i motstandsarbeidet under krigen, tilknyttet etteretningsorganisasjonen XU.
* Tjenestegjorde 1942-45 ved Den norske legasjon i Stockholm og var sjef for den militære etterretning i Midt-Norge.
* Blant initiativtagerne til å stifte Sosialistisk Folkeparti i 1961.
* SFs første formann, fra 1961 til 1969.
* Utsatt for systematisk overvåking gjennom en årrekke, begrunnet i hans kontakt med representanter for Sovjetunionen, DDR og andre land i Øst-Europa.
* Lundkommisjonen konkluderte i 1996 med at politiet hadde bedrevet ulovlig telefonavlytting av familien Løfsnes fra 1961 til 1974.
* Familien er tilkjent tilsammen 350 000 i erstatning fra
Innsynsutvalget for de hemmelige tjenester, men har fått avslag på søknad om utvidet erstatning.
4/10-02:
«Du treng ikkje vera flink i alt. Då vert du akkurat som Johan Galtung!»
Filosofen Hans Skjervheim (1926-1999)
5/10-02:
«Ein kan nok seie mykje bra om Gudmund Hernes, men særleg generøs overfor kollegaer er han ikkje.»
Filosofen Jon Hellesnes i tidsskriftet Prosa
29/10-02:
Slik beskrev politiet overvåkede Knut Løfsnes * Hensynsløs * Sleip *
Feig
[Av] Thomas Spence
Ifølge Overvåkings-politiets arkiver var krigshelt og SF-politiker Knut
Løfsnes «sleip som en ål og tvers igjennom hensynsløs».
Privatliv
Det går frem av søknaden om utvidet oppreisning og erstatning til Innsynsutvalget fra Løfsnes-familien. Søknaden, som ble avslått 7. oktober, viser hvilke forestillinger Overvåkingspolitiet hadde om Norges mest overvåkede mann: «Allerede i guttedagene skal han ha vist en sykelig trang til å dominere og til selvherskelse. Han skal ha vært hensynsløs mot mindreårige kamerater.» Det beskrives videre at som de fleste med slike egenskaper, var han selv feig og lite motstandsdyktig når han møtte hard motstand, og at det samme er tilfelle nå i voksen alder.
Ærekrenkende
Han beskrives som en dreven fraksjonsmaker, sleip som en ål og tvers igjennom hensynsløs. Han skal forakte alle mennesker unntatt seg selv, og han skal være troendes til absolutt alt. Som ektemann skal han drive en form for åndelig terror overfor sin kone, men at hun likevel synes å beundre ham, skriver familien i søknaden, på bakgrunn av papirene fra POTs velfylte arkiv.
Det finnes mange slike analyser og karakteristikker i de 13 kiloene med papir som Løfsnes-familien fikk overlevert i desember i fjor. Familien finner personkarakteristikkene både ydmykende og ærekrenkende. Med bakgrunn i den langvarige, omfattende og ulovlige overvåkingen av Knut Løfsnes, som døde i 1996, søkte familien i mai om erstatning utover Innsynstvalgets mandat. I avslaget bekrefter utvalget at «Knut Ingolf Løfsnes har lidd alvorlig skade som følge av overvåkingspolitiets virksomhet».
Kritiserer
Videre at den ulovlige overvåkingen av Knut Løfsnes virket negativt inn på hans mulighet «til å drive politisk virksomhet, samt ivareta et privatliv». I henhold til mandatet finner utvalget likevel at de ikke kan komme familien lenger i møte. Løfsnes-familien føler at myndighetene burde strukket seg lengre, men er fornøyd med at utvalget bekrefter overgrepene.
- Vi er fornøyd med de konklusjonene de har trukket. De fastslår en del ting som har foregått, og det føles godt, sier datteren Marit Løfsnes (54). - Det er trist at de ikke kunne gå noe lenger fra statens side. Men det betyr ikke at familien tar nye rettslige skritt. Tiden er inne til å sette strek, sier hun.
Utvalget kritiserer selv farene ved sterkt nedsettende karakteristikker, som etter hvert får leve sitt eget liv i miljøet og i arkivhyllene. - Det er en farlig tendens i at slike karakteristikker som opprinnelig kommer fra en kilde, etter hvert som de blir gjentatt i nye skriv fra tjenestens side, kan bli «sannheter» som legges til grunn uten den kritiske vurdering som alltid må tilligge en kildes uttalelser, heter det.
FAKTARAMME
Knut Løfsnes (1918-96)
* Utdannet jurist, sentral i motstandsarbeidet under krigen, tilknyttet etteretningsorganisasjonen XU.
* Tjenestegjorde 1942-45 ved Den norske legasjon i Stockholm og var sjef for den militære etterretning i Midt-Norge.
* Blant initiativtagerne til å stifte Sosialistisk Folkeparti i 1961.
* SFs første formann, fra 1961 til 1969.
* Utsatt for systematisk overvåking gjennom en årrekke, begrunnet i hans kontakt med representanter for Sovjetunionen, DDR og andre land i Øst-Europa.
* Lundkommisjonen konkluderte i 1996 med at politiet hadde bedrevet ulovlig telefonavlytting av familien Løfsnes fra 1961 til 1974.
* Familien er tilkjent tilsammen 350 000 i erstatning fra
Innsynsutvalget for de hemmelige tjenester, men har fått avslag på søknad om utvidet erstatning.